VELGE EN STØRRELSESRØR
Muligheten for å bestemme differensialtrykket i kjølemediumledningene kan være avgjørende, men er løsningen, hvor mye trykkfall (eller fall i metningstemperatur) å indikere. Selv om optimaliseringsprosessen omtalt i C. 9.5 ville være ideell, har designere som hovedregel benyttet seg av noen konvensjoner, i det minste gitt rør i rimelig størrelse. Ulike deler av rørledningen bestemmer seg individuelt:
- Suge i kompressoren. Det generelle fallet i metningstemperaturen er generelt valgt å være 0.5 til 2C (fra 0.9 til 3.6F). Unntak av vertikale stigerør som for halokarboner direkte ekspansjon og flytende ammoniakk overfôringsspoler. For direkte utvidelsessystemer fra Halocarbon må hastigheten på kjølemediet være høy nok til å føre oljen tilbake til kompressoren. Hastighetsstigerør med flytende ammoniakk-overfôring må være høy nok til å blåse væske slik at den ikke kan fylle stigerøret.
- Trekk ut kompressoren, kondensatoren. Det generelle fallet i metningstemperaturen velges vanligvis fra 1.0 til 3.0C (1.8 til 5.4F).
Denne senker metningstemperaturen i utløpsrøret, noe færre straffer for kompressorkraft enn å senke temperaturen på sugesiden.
- Høytrykksvæske. Trykkfall i dette avsnittet kan nøyaktig straffe for generell systemytelse, ettersom trykkfallet ikke forekommer i røret vil holdes i ekspansjonsanordningen eller nivåreguleringsventilen. Ekspansjonsanordning gir den endelige reduksjonen av belastningen på mellomtrykket (totrinns kompresjon) eller lavt trykk (i en etappetrinns komprimering). Når det gjelder trykkfallet i denne linjen, er det mer å passe på at trykket faller trykkmettingen tilsvarende den eksisterende temperaturen på kjølemediet. Trykket ble redusert til punktet, væsken vil blinke i damp, forverre trykkgradienten og kan begrense strømmen gjennom ekspansjonsanordningen. Kølemediumhastighet som er valgt for væskelinjer i området fra 1 til 2.5 m / s (3 til 8 m / s).
- Væske / dampretur fra fordamper for lavtrykksmottaker.
Fordampningslinje bak lavt trykk i væskemottaker resirkuleringssystem bærer en blanding av væske og damp. Beregninger av trykkfall i strømmen av en blanding av væske / damp er kanskje komplekse. For å unngå tungvint kalkulatur, men likevel foreta justeringer i nærvær av væske, velger noen designere strengen størrelse, den første ved å bestemme riktig størrelse, hvis et rør bare bæres i par, deretter steg du opp til neste rørstørrelse til gi rom for væskestrømning i ledd.
Avisningslinjer med varm gass. For å gjøre et informert valg av rørstørrelse, er den nødvendige strømningshastigheten for varm gass som en funksjon av fordamper størrelse må være kjent. Omtrentlig forbruk av varm gass, at det er dobbelt så mye strømning av kjølemediet brukes i kjøletjenestene. Med denne antakelsen, anbefalte dimensjoner av ammoniakk varm gassgrener, foreslått Hansen9 brukt som en basehastighet på 15 m / s (3000 ft) med 21C (70F) varm gass. Denne hastigheten vil være passende for varmegassindustri-linjer som betjener en fordampningsklyng som tiner fordampere samtidig. Rørledninger for varm gass kan konstrueres for å bære halvparten av totalen for alle tilkoblede fordamper under forutsetning av at ikke mer enn halvparten av fordamperne vil tines på en gang.
Nylig forsøk på å plante så lav temperatur kondens som mulig påvirkning av ønsket størrelse på varmegassledningen. Det endelige kriteriet er metningstemperaturen hvor gassinnfrosten kan kondensere til fordamperen tines, så fallet av metningstemperaturen ved varmegassledningen fremstår som det mest passende grunnlag for å velge rørstørrelse. Når temperaturen på kondenseringsanlegget synker, blir avrimingsgassen mindre tett, og når temperaturen på kondenseringsanlegget synker fra 35C (95F) til 15C (59F), for eksempel faller metningstemperaturen for noen av de vanligste kjølemediene dobles.
RØRENS OPTIMALE STØRRELSE
Beregningen av differansetrykket til kjølemediet som strømmer i røret er bare ett trinn i prosessen med å bestemme størrelsen på røret. Til slutt parret avgjørelsesstørrelse i røret, økonomisk og bytter ut ekstra kostnadene for det store røret til en energibesparing kompressor i løpet av utstyrets levetid. For denne situasjonen, prisutviklinger, som vist i fig. 9.3 der alle kostnader, gitt løpende kostnader.
Det kan se ut til å begynne med at for en gitt kjølemediumstrøm og tilstand for en optimal diameter på et langt rør vil være mer enn et kort. Richards viste imidlertid at ved å sette en null av derivatet av den totale kostnaden, kan lengde kanselleres. Sammendragsformen for ligningen som representerer kostnadene vist i fig. 9.3:
Lengde L avbryter, noe som viser at den optimale diameteren til uavhengig lengde.
I prinsippet kan optimalisering av beregningen, med forbehold om slike begrensninger som minimal diameter for å oppnå en viss hastighet eller maksimal diameter for å tilfredsstille grensene i rommet, utføres på hvert prosjekt. En slik innsats er ikke praktisk, og det beste som kan håpes er periodisk inspeksjon for å imøtekomme skift i material- og energikostnader.
|